@Tareq:
Jeg skal i hvert fall ikke på noen måte påberope meg å være noen ekspert på arabisk. Hverken i skrift eller tale.
Men såpass har jeg fått med meg – at arabisk skriftspråk i alle sine dialekter – mangler vokaler.
Altså: Man skriver konsonantene og fyller ved lesing og i tale inn de vokaler som «forventes» eller som «passer inn» i konteksten. For å si det ganske banalt. Det er en av de mange ting som gjør arabisk vanskelig å lære. Og som gjør det ekstra viktig å holde på former og formaliteteter nettopp for å unngå flertydighet.
Det jeg vil frem til er at med det grunnlaget kan du med kreativitet og litt tålmodighet påstå at en tekst, eller i det minste et ord, endog et viktig et, betyr omtrent hva som helst.
Den vanlige, eller gjennom flere hundre år anerkjente, oversettelsen av «islam» er «underkastelse». Hverken mer eller mindre.
Skal du (eller en eller annen imam) gi ordet / begrepet en annen betydning overfor oss «vestlige» ved å trylle andre vokaler inn i stammen av konsonanter, så lykke til! Men spesielt ærlig eller ektefølt fremstår det ikke.